Nettopp lest på “http://forbruker.no/pengenedine/bankogforsikring/article1340155.ece” at fra og med 12.juni kan så og si all bankvirksomhet i Norge stoppe opp pga streik..

Tenkt litt over hva jeg nettopp sa. ALL bankvirksomhet

DVS: Visa-kortet slutter og funke, minibanker slutter og fungere, og blir ikke fylt opp, regninger kan ikke betales (hehe), feriepenger og lønninger ikke utbetalt, børsen må stenge da ingen får kjøpt/solgt noe…..

Det stod på den siden at folk burde ta ut penger til sitt dagelige behov.. Men pokker da. Skal banken ta fra meg mitt eneste betalingsmiddel jeg har brukt i 5 år nå. Det er ikke lett å få f eks 1638 kroner til å passe inn i min lille kortmappa.

Grunnen til streik skal ikke jeg legge meg opp i, men jeg syns det har vært alt for mange streiker i Norge de siste årene.. Og jeg misliker når en gruppe streikere kan ramme hele finans-Norge.

Min appell til banken: LA VISA-KORTET MITT VÆRE I FRED =)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hendelsen tok sted og tid ifjor, nærmere bestemt på Lerkendal Stadio i Trondheim 15august. Det var i forbindelse med fadderuka, at jeg hadde meldt meg opp som fadder på min linje.

Fadderuka hadde nettopp byttet navn til "Quak – Verdens beste første-inntrykk", og jeg ville være med i dette for å gi nye studenter i Trondheim nettopp det: Verdens beste første-inntrykk..

Åpningsdagen er på Lerkendal, og rundt 3500 håfulle og nervøse studenter møter opp for å innverves i studentertilværelsen. Som fadder losjet jeg folk inn på stadion, og satte meg selv blant venner mens taler fra øst og vest ble fremlagt.

Og så starter marerittet: Faddersjefen forteller om fjorårets fadderuke, med tilhørende rebusløp. Og mens han snakker, flasher plutselig storskjermen til livet, og opp dukker bilder fra nettopp rebusløpet.

Så skjer det: Etter en rekke feststemte og uskyldige fest-bilder, dukker det plutselig opp en ildsjel på gresset..naken..med ølglasset hevet til skål til de bak. Og vendinger er selvfølgelig MOT kameraet. Sjokkert identifiserer jeg personen som mitt speilbilde, mens latteren på lerkendal sprer seg.

Det skal sies at faddersjefen hadde vært "snill nok" og sensurert ting som ikke egnet seg på storskjerm, med en heller sjenerøs sladd-firkant.

Hvorvidt det ble "verdens beste første-inntrykk" for de nye studentene, er meg uvisst. Uansett velger jeg å se det positive i hele saken, for hvor mange personer har egentlig blitt avbildet naken på storskjerm på selveste lerkendal, og det med 3500 latterfulle studenter???

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siste eksamen. Siste fire timer til å vise hva 86 396 andre har blitt brukt til. På dørterskelen til sommerens sødme, er det vi skal testes. A-F. Ytterpunkt, eller i mellom. Et sted blir man forvist til. No more, no less.

En skala bestående av seks tegn. Ett av dem summerer opp hva 86 396 timer er brukt til. Og det på den tiden av året, hvor (menneske)naturen våkner til livet. Valget er enkelt: pugg, eller stryk.  "Fornekt naturen, ellers….."

Siste kveld før vår ble sommer, jogget jeg oppover langs en elv; Insekter. Blomster, noen nysprungne, andre nølende . Vårløsning. Drivende kvister, hjelpesløse i elvens vold… Skrittene mine minket i lengde. Stille blir jeg stående og undre: "Hva har jeg gjort med den tid jeg hittil har fått tilmålt?" Seks år har gått siden den obligatoriske ungdomsskolen, og her jeg. Mer eller mindre i de samme rutiner nå, som den gang.

Vemodig tvinger jeg blikk og sinn bort fra naturens yrende liv, og snur meg i retning hybelen. Valget er igrunn ikke et valg. Å pugge virker som en selvfølge etter 6 års rutine. Natur og lyst får settes til side.

Håpet er at sommerferie skal bringe tilbake det jeg tapte på forsommeren. Men å tvinge naturen etter sin egen klokke, er som å be reven beherske seg i hønseburet.

Men nok er skrevet for denne dag. Den siste skanse nærmer seg, og tiden så altfor kort.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende